Avatar: Lengselen etter Pandora
“På en nettside CNN refererer til har mer enn tusen fans allerede delt sine tanker om problemet. Pågangen har vært så stor at nettstedets administrator så seg nødt til å opprette en ny tråd med samme tema.- Helt siden jeg så Avatar har jeg vært deprimert. Å se Pandoras fantasiske verden og alle navi'ene gjorde at jeg ikke kan slutte å tenke på den og på alle tårene den gav meg, skriver en bruker ved navn Mike - som avslutter innlegget sitt med å si at han har vurdert selvmord i håp om at han kan gjenfødes i en verden lik den i Pandora.
I et annet innlegg forteller brukeren Elequin at han har fått et nærmest manisk forhold til filmen.
- Alt jeg har gjort i det siste er å tråle internett på jakt etter mer info om Avatar. Jeg går ut fra at det hjelper. Det er så vanskelig å tvinge meg selv til å akseptere at det bare er en film og at å leve som na'viene aldri vil skje meg. Jeg tror jeg trenger en «rebound film», skriver han.”
(ABC Nyheter, 10. januar 2010.)
Selv så jeg Avatar for første gang sist sommer; effektene og naturen i filmen er jo helt fantastisk realistisk og vakker. Som astronomi-intressert appellerte konseptet om en annen verden veldig til meg; og ideen om fullkommen enhet med skaperverket er svært attraktiv og gir mye mening. Ikke rart at folk blir hektet på dette filmkonseptet!
Det er tydelig at vi mennesker lengter etter noe bedre, noe vakrere, noe mer meningsfullt, noe mer fullkomment enn denne verden. Som artikkelen sier har flere vurdert (og jeg mener å høre at folk faktisk har gjort det) å ta selvmord for å komme til et bedre sted slik som Pandora. Hvorfor? Hvorfor er det noe i oss som ikke kan tilfredsstilles med det vi daglig ser og opplever rundt oss? Hvorfor er ikke det vi har nå godt nok?
Bibelen kommer med et veldig enkelt og likefram svar på denne gåten. Ifølge denne eldgamle boken har vår verden en gang vært et slags Pandora, og vel så det - en paradisverden der menneskene liknet Gud selv, både fysisk, psykisk og åndelig; der man levde i harmoni og kjærlighet med uforgjengelig natur, med seg selv, hverandre og med Skaperen. Det var mer enn utopia, det var selve Himmelen, det var guddommelig herlig. Men det skjedde en forandring; mennesket valgte å bryte enheten - enheten med seg selv, med naturen og med Skaperen. Mennesket valgte å være uavhengig; uavhengig av Gud og uavhengig av hverandre. Mennesket valgte egoisme, synd, framfor kjærligheten. Vi valgte døden fremfor livet!
“Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.” (Joh 3,19)
Men ...

“Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.”(Rom 5,6-11)
Gud selv sørget for at vi skulle få komme tilbake til denne enheten med Gud, seg selv og andre. Ved å ta straffen for vår overtredelse har Han gitt oss et løfte om tilgangen til en bedre verden og et bedre liv i vente dersom vi vil det, om vi elsker og lengter etter harmoni og det som er godt og rett, om vi elsker Gud og alt det Han er og står for og selv elsker, om vi tar imot gaven og forsikringen vår, Jesus selv, i enkel tro og tillit.
Lengter du til et bedre sted og et bedre liv? Du behøver ikke å vente; det kan begynne akkurat her, akkurat nå. Det eneste som gjenstår er å ta imot det i tro på at Gud vil gi deg det gjennom sin Sønn, Jesus. Vil du?


























